Trondheims eldste heis

 

_MG_2108
Bergljots gate 5 (1916)

Instagram

Den 100 år gamle heisen er fortsatt i full drift.

Kvartalene mellom Studentersamfundet og St. Olavs hospital på Øya kjennetegnes av flere staselige bygårder. Disse store murbygningene fra årene etter 1910 ble bygget med tanke på byens borgerskap. Her kunne doktorer, disponenter og sakførere bosette seg i romslige leiligheter, med gangavstand til Midtbyen og nybygde NTH. Dessverre måtte samfunnets støtter stadig bruke apostelens hester på sin vei oppover i bygårdens mange etasjer. Dette skulle det snart bli en forandring på. I 1915 ble arkitekt Johan Osness satt til å tegne en bygård i Bergljots gate 5. Da gården ett år etter sto ferdig ble det den første i Trondheim med egen personheis, en heis som kunne ta fire passasjerer hele fem etasjer over bakken.

_MG_2071
Originale knapper og bruksanvisning

 

Heisen fra 1916 ble levert av Norges første heisfabrikk, Wisbech AS i Kristiania, mens monteringen og tilpasningen ble gjort av Trondheimsfirmaet Møller & Grønning. Fra sine kontorer i Nordre gate 11 hadde firmaet under ledelse av disponent-ingeniør Arne Grønning spesialisert seg på «elektrisk lys, kraft og telefonanlæg».

_MG_2068
Skyvegrind i smijern

 

Enn i dag finner vi firmanavnet godt synlig på den originale bruksanvisningen  like utenfor heisdøra. Her opplyses det om hvordan en heis skal brukes, noe som ikke var en selvfølge i 1916. Passasjerene blir blant annet minnet om at de alltid må huske på å stenge den svarte skyvegrinden i heisekabinen. Denne velgjorte smijernskonstruksjonen sørger for at de reisende ikke kommer i klem mellom heissjakten og selve heisen. Innvendig er heisen kledd med lyst edeltre, vakkert og systematisk strukturert i nisjer. Inne i en av nisjene er det montert et speil slik at de reisende kan frisere barten eller pudre nesen under den behagelige turen oppover i etasjene.  Lyset i heisrommet kommer fra en elektrisk lampe og noen små lysinnslipp, alle anbrakt i det trekledde taket.

_MG_2064

_MG_2095
Hver etasje har sin egen knapp

 

Dagens heis er fortsatt i bruk, men slik har det ikke alltid vært. I 1982 ble heisen satt ut av drift, da den etter en kontroll ikke ble ansett for å være sikker. Heldigvis ble heisen, takket være engasjerte beboere, renovert tidlig på 90-tallet. Tekniske duppeditter i maskinrommet ble modernisert og  byttet ut, men selve heisrommet og sjakten ble bevart i sin originale utforming. I dag er heisen vernet. Den vakre heiskonsollen med de elegante knappene, treverket og dørene, alt skal tas vare på. Et omfattende vedlikehold som baseres på omtanke, økonomi og engasjement. Om framtidige beboere også ser verdien av å ha byens flotteste heis, vil dette forseggjorte framkomstmiddelet fortsette å gå, også i de neste 100 år.

Takk til Amanda som tipset oss om heisen. Om du har en ide til noe det kan være verdt å dokumentere setter vi stor pris på om du lar høre fra deg. Send en melding til obskur arkitektur på e-post: arkitekturobskur@gmail.com eller via Facebook.

Følg obskur arkitektur på Facebook og Instagram.

_MG_2099.jpg

Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Én tanke om “Trondheims eldste heis”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s