Men, i motsetning til Clarion hotell er denne vellykket.
SKATTEETATENS HUS / Tidl. Trondheim politikammer.
Året er 1974, og i Trondheim åpnes et nytt og monumentalt politikammer. Flere år med byggearbeider på Kalvskinnet, midt i det historiske Trondheim, har endelig nådd sitt endepunkt. På tomta til gamle Trondheim kretsfengsel, ved siden av 1700-talls husene rundt Thomas Angels stuer, ruver nå en massiv og dominerende teglsteinskonstruksjon i fem etasjer. Et nytt signalbygg, og en ny æra for Trondheims lange arm, etter årene i den lite fryktinngytende tregården ved torget, var over. Nå skulle politiet breie seg i den avlange klossen, tegnet av Trondheimsarkitekten Herman Krag. Mannen bak Siemensblokka, og Bunnprisbygget/ Lykkegården. En mann som kunne bygge monumentalbygg tilpasset en ny tid.
Les også: Siemensblokka – Verneverdig penisforlenger
Politikammeret, som i dag huser Skatteetaten, ligger i Kongens gate 87. Det minner aller mest om et stasihovedkvarter, med sin strengt strukturerte og symmetriske fasade, der avlange vinduer ligger dypt mellom kraftige pilarer. Det får blokka til å minne om en festning. Et forsvarsverk der de avlange vinduene blir til smale skyteskår i den brunrøde teglsteinsfasaden. Et ytre som ikke harmonerer med de små to etasjers trehusene, som preger resten Kalvskinnet.
Se også: Hvordan så det gamle politikammeret ut i 1982? Se dette og annen Trondheimsarktektur i denne spenningsserien fra NRK. (Eks. TID: 41:30)
Rundt bygningen, finner vi foruten en liten skråning med et par trær, en pent opparbeidet plass, belagt med brostein. Dette området står i sterk kontrast til den helasfalterte parkeringsplassen på andre siden av bygget. Et svart dekke, uten beplantning, fylt opp av biler av varierende alder og størrelse. En liten bro går fra p-plassen, over en vei, og inn i blokka. På den måten kan folk på enkelt vis komme inn i bygningen, uten å krysse den trafikkerte veien inn til politigården. Et typisk trekk fra 70-tallets trafikkplanlegging, der tanken var at bilister og gående skulle skilles mest mulig fra hverandre. En god ide på papiret, men det er uten tvil med på å gjøre området kaldt og sterilt. Det samme kan sies om politiets bakgård som ligger under gangbroa. Her er det trangt, og enda mer asfalt. Et gammelt busskur, som tidligere skjermet bussreisende på Bakke bru fra regn og vind, tjener nå som røykebu.
Innvendig har det skjedd store forandringer siden bygget var nytt. Små kontorer er åpnet opp, og har blitt til minimalistiske kontorlandskap. Store rom, der lyset siver inn fra alle kanter gjennom de mange vinduene. En vellykket oppussing ser det ut til, men det er likevel synd at det er så lite av det originale som er bevart. Bortsett fra trappeoppgangen og et par garderober er det meste oppgradert og renovert. Enkelte steder dukker det likevel opp spor fra den gangen da bygget var nytt. Skilt, håndtak og tykke ståldører står fortsatt igjen som tause tidsvitner. I kjelleren finner vi de gamle fyllearrestene, som i dag tjenestegjør som lagerplass for permer og papirer.
Det er lenge siden politiet hadde tilhold i huset. Allerede noen år etter at bygget sto ferdig, viste det seg at det var for lite, og flere avdelinger måtte flyttes til andre lokaler. I 2003 flyttet hele messingen ut til den nybygde politistasjonen på Brattøra, der to politikammer skulle bli ett. Siden den gang har Skatteetaten Midt-Norge holdt til i den over 40 år gamle bygningen i Kongens gate. Men, Skatteetaten trenger mer plass. Nye oppgaver og flere ansatte krever større boltreplass. Og når leiekontrakten med eieren Entra eiendom om noen år går ut, vil det bety at det må komme nye leietagere inn i bygget på Kalvskinnet.
Bygget på Kalvskinnet står seg fortsatt godt. Det bærer preg av en enkel og streng modernisme, som skapt for solide, statlige institusjoner. Bygningens tyngde understrekes ved at arkitekten på ingen måte har valgt å tilpasse bygningen til de omkringliggende omgivelsene. For noen vil huset kanskje virke en smule malplassert, der det ligger blant små, klassiske trebygninger. Og, det passer kanskje ikke helt inn. På sin utplanede tomt kunne det like gjerne ha ligget langs E6en ved Lundamo, som i Trondheims historiske sentrum. Å ta så lite hensyn til omgivelsene vitner om en individualistisk arkitekt, med et noe stort selvbilde. Byggingen blir et monument. Et minnesmerke som rager over alt det omkring. Men, stor tro på sine egne ferdigheter eller ikke, det gamle politikammeret er uansett et godt eksempel på god obskur arkitektur.
OBSKUR ARKITEKTUR 