Gutta som smilte til Ceaușescu

Autronicablokka (1972)

Nå vernes 70-tallsklossen til glede for kommende generasjoner.

AUTRONICA, LADE

I 1965 tok det siste flyet av fra rullebanen på Lade. Flyplassen som ble anlagt av tyskerne tidlig på 40-tallet, hadde i over 20 år fungert som lufthavn for Trondheim by, men de siste årene hadde stadig mer av trafikken blitt tatt over av Værnes lufthavn. Nå skulle det gamle flyplassområdet på Lade overtas av industrien. Et av de første selskapene som etablerte seg i området var Autronica, et firma som hadde spesialisert seg på produksjon av elektronisk brannvarslingsutstyr. Selskapet som tidligere hadde holdt til i en gammel brygge i Kjøpmannsgata, fikk i 1966 oppført en ny og moderne produksjonshall ved den gamle rullebanen. Autronica fortsatte ekspansjonen under slutten av 1960-tallet, og i 1972 nådde selskapet sitt høydepunkt med et nytt femetasjes kontorbygg i Haakon VIIs gate 4.

 

Bygningen som er tegnet av arkitekten Bjarne Borgersen, er en rektangulær kloss omgitt av en rekke produksjonshaller, en klynge trær og massevis av grå asfalt. Det grå dekket som er fylt opp med biler, vitner om typisk norsk planlegging, der det praktiske overskygger den ikke eksisterende estetikken. Området framstår som et velbevart eksempel på den norske 70-tallsestetikken, der en liten haug brostein, noen rabatter med gress og et par kantstein kunne ha gjort underverker.

Mellom gråblå stålplater og vindubånd løper smale balkonger

 

Blokkas fasade er preget av en streng og strukturert modernisme, dominert av lange rekker med vindusbånd. Foran vinduene løper avlange balkonger kledd med riflede stålplater, lakkert i blågrått. Balkongene som omkranser fire av byggets fem etasjer, minner aller mest om et stillas, et stillas som holdes opp av kraftige stålbjelker. Denne enkle konstruksjonen er ikke bare lett å vedlikeholde, den er også svært praktisk på andre måter. Takket være balkongene kan vinduene vaskes helt uten bruk av heis eller lift, samtidig som nikotinavhengige sjeler, aldri er langt unna en sårt tiltrengt røykeplass.

Søyler av naturbetong. Legg merke til «UT-skiltet «, produsert av Autronica.

 

Innvendig har det skjedd mye siden bygningen sto ferdig tidlig på 1970-tallet.  Nye dører og skillevegger i lys eik er med på å skape et klassisk og anonymt kontormiljø. Heldigvis brytes monotonien av røffe søyler av naturbetong. Den samme rå og naturlige estetikken går igjen i trappegangen, der grå og ru murstein harmonerer fint med den hvitmalte betongen. Gjennom hvitmalingen skimtes avtrykkene etter forskalingsbordene, et typisk trekk ved 70-talls arkitekturen.

 

I kjelleren har det ikke skjedd mye siden bygget var nytt. En garderobe der veggene er kledd med furupanel fører tankene tilbake til folkeskolens svetteluktende gymgarderober. Her henger fortsatt gamle nødtutgangskilt, skilt produsert av Autronica. Flere av selskapets produkter finner vi i nabobygget, som rommer et lite museum. Blant brannvarslere, og gamle stemplingsur henger et fotografi forestillende den tidligere rumenske diktatoren, Nicolae Ceaușescu. Her portrettert sammen med to av Autronicas representanter, under den maritime utstillingen i Romania året 1980 (Se bildet i bunnen av artikkelen).

En autentisk garderobe i kjelleren

 

Området rundt blokka er i en rivende utvikling. Stadig flere gamle og trofaste næringsbygg må gi tapt til fordel for store boligkompleks tilpasset kjøpesterke trøndere. Snart rykker også horden av bomaskiner inn på Autronicatomta. Etter femti år på Lade flytter Autronica til høsten inn i nye lokaler på Tunga. Hallene rundt blokka vil bli jevnet med jorda, men selve blokka vil bestå. Av en eller annen merkelig grunn har byantikvaren valgt å verne bygningen, noe som betyr at eieren, DNB eiendom, ikke har mulighet til å gjøre noen større forandringer på fasaden.

Den eldste produksjonshallen, Hall B fra 1966 (Hall A ble aldri bygget), er en av bygningene som skal rives for å gi plass til boliger.

 

Spørsmålet er om det er verdt å verne Autronicablokka. Den er riktignok et typisk eksempel på norsk næringsarkitektur fra etterkrigstiden, arkitektur som det fortsatt finnes godt om her i landet. En byggestil der enkle, billige og lite estiske løsninger dominerer. Et annet spørsmål er hva bygningen skal brukes til når Autronica flytter ut. Det har enda ikke kommet noen nye leietagere på banen, noe som virker lite oppløftende, i en by der eldre kontorlokaler utenfor sentrum, har en tendens til å stå tomme i flere år. Huseieren har riktignok fått dispensasjon til å bygge en ekstra etasje på blokka, men om dette er nok til å lokke nye leietagere til bygget er vel heller tvilsomt.

Følg obskur arkitektur på Facebook og Instagram.

Taket på blokka rommer foruten ventilasjonsanlegg ett radiostudio for Autronicas radioamatører (hvit dør til venstre). Bedriften la opp til at de ansatte skulle omgås med sine kolleger, også utenfor arbeidstiden. Foruten radio kunne arbeiderne blant annet engasjere seg i bedriftens fotoklubb eller trene i firmaets idrettshall. Selv i dag er det aktivitet i flere av de gamle klubbene.

 

Reklame