Der Trondheims paradegate Olav Tryggvasons gate møter den lunere og nettere Carl Johans gate ligger en sju etasjers modernistisk forretningsgård. Gården ble oppført 1956-1957, og ble tegnet av arkitekten Bjarne Borgersen for forsikringsselskapet Idun. Et mektig og voksende foretak skal vi tro byggets fasade. Oppdelt i et stramt rutenett, ved hjelp av betongpilarer, blågrønne plater og vinduer av teak. En fasade som gir et inntrykk av noe trygt og stabilt. En fornemmelse av at de foretakene som holder til her, de har alt på stell. De har innarbeide systemer og strenge rutiner som følges til punkt og prikke. Om det mot formodning skulle bli slinger i valsen, vet vi at en snarrådig kontorsjef eller disponent straks vil ordne opp, og føre skuta på tilbake rett kjøl, tilbake til den ordnede og kontrollerte hverdagen. En hverdag der alle selskapets forsikringsagenter, disponenter og sekretærer ankommer arbeidsplassen i nitiden. Vi ser dem der de haster inn gjennom en av bygningens tre hovedinnganger. Noen hviler hendene på det smekre og glattpolerte trappegelenderet av teak, mens de setter føttene på den harde og tillitsfulle granittrappa. Andre velger heisen, der de heller hviler øynene på den lysende heiskonsollen, enn på sine medpassasjerers morgentrøtte ansikter.
I dag står trappoppgangene og heisene der som et frosset femtitall. Det er nesten så man kjenner lukten av pipetobakk når man ser de smekre vindusrammene og trappegelendrene, alt i lys teak. Vinduene er satt sammen av dobbelt isolasjonsglass, og er av typen Thermopane. De er utstyrt med dominerende vindushåndtak, en stor hvit kule som er festet på et lite stålrør i krom. Trapperekverkene består av smale hvitmalte jernstolper, som sammen med det nette gelenderet og de hvitmalte veggene gir et lyst og luftig inntrykk. Gården har tre slike trappeoppganger. I de to minste holdes gelenderet oppe av enkle loddrette stålrør, som brytes brutalt av, når de når trappeavsatsene. I hovedoppgaven, oppgang A, finner vi det vakreste og mest forseggjorte trapperekkverket. Skråstilte, smale, jernstolper danner en bølgende konstruksjon, som buer seg elegant når rekkverket runder trappeavsatsen. En konstruksjon som gir oss en føles av fart, eleganse, som en sydlandsk danserinne med hendene fulle av flagrende silkesjal.
Ved inngangen til trappen i oppgang A, møtes vi av en klassisk 50-talls mosaikk av den norrøne guden Idun. Mosaikken domineres av blå og grønne steiner. Oppgang A er byggets hovedinngang, der forsikringsfolket en gang dominert. I de andre og mindre påkostede oppgangen hastet leger og forretningsførere til sine kontorer. Disse oppadstigende og framtidsrettede menn skuet utover byen fra sine høyt beliggende kontorer. Ned i første etasje handler de fremadstormende menns koner i de moderne galleriforretningene. Gårdens førsteetasje har flere slike butikklokaler, alle med store forlokkende vinduer som vender ut mot gaten. Bak vinduene finnes flere toetasjes forretninger, der andre etasje består av et galleri. Opp til galleriet leder en hvitmalt trapp, med et rekkverk av hvite stålrør. Mellom stålrørene er det spendt hvitlakkerte vaiere. Denne trappen er bygget i 1954 av en håndverker som mottok beskjedene 5 kroner og 70 øre timen for jobben. Her lever mye av den vakre 50-talls estetikken videre, side om side med moderne, minimalistisk butikkinnredning. Fortsatt sees den originale teaken på brystpanelet og i vindusrammene.
Andre steder i bygningen har dessverre mye av den autentiske dekoren måttet gi tapt til fordel for framskrittet. Kontorer og ganger bærer preg av å ha blitt renovert en gang iløpet av de siste tjue årene. Taket er senket ved hjelp av hvite takplater, som ligger som et skjold utenpå den originale himlingen. Platene gir kontorene bedre akustikk og isolasjon, men bidrar samtidig til et mer klaustrofobisk innemiljø. Det blir kun to meter mellom gulv og tak, noe som sammen med de hvite lysstoffrørene gjør gangene og kontorene trange og sterile.
Flere av butikklokalene er også totalrenovert og overtatt av dyre merkebutikker. Forretninger der man ikke kommer langt med en vanlig arbeiderlønn eller et stipend fra statens lånekasse. En hipp og anonym grillrestaurant har flyttet inn i den gamle puben Carl Johans lokaler . Men, til tross for alt dette er det fortsatt mang fine detaljer som bør tas vare på. Bommerangformede dørhåndtak, og tidstypisk dørskilt er enkelte steder fortsatt helt intakte. Forhåpentligvis finnes det noen som verner om disse tidstypiske kulturminnene, for på den måten å la Idungården leve videre som et eksempel på 50-talls arkitekturen.
Om du ikke har fått nok av obskur arkitektur finner du flere bilder på Instagram, #obskurarkitektur.
OBSKUR ARKITEKTUR 
Hei. Kan dere si meg om den omtalte mosaikken i Idungården i Trondheim er laget av kunstneren Finn Nielssen? Han hadde oppdrag med utsmykning av denne gården da den ble bygd. Er der eventuelt andre mosaikk-verk i bygget som kan være laget av denne kunstneren? Arbeider med å få oversikt over «alt det tapte» av Finn Nielssens større dekorative verk.
LikerLiker
Hei! Ja, det stemmer at Finn Nielssen er mannen bak mosaikken. Så vidt jeg vet finnes det ikke mer mosaikk av ham enn den som synes inne i trappegangen i byggets første etasje. Følgende artikkel er brukt som kilde: https://www.nb.no/items/b8440423ea222b44091a67eed3311e3a?page=3&searchText=idung%C3%A5rden
Lykke til med spennende prosjekt!
LikerLiker