Trondheims mest moderne skole

_MG_2778
Ringve skole (1960)

Instagram

Her kapper kommunen trær med antikvarisk verdi.

RINGVE SKOLE, Trondheim

På 1950-tallet var det et skrikende behov etter nye skolebygninger. Ikke bare førte de høye fødselstallene etter krigen til et økende behov for nye barneskoler , men også etterspørselen etter videre skolegang var stor. På midten av 50-tallet var kapasiteten ved realskolene og gymnasene (nå ungdomskole og V.G.S.) i byen sprengt, og det begynte å haste med å få på plass nye skolebygninger. Derfor ble det bestemt at den påbegynte folkeskolen på Ringve, nå heller skulle huse en ny høyere skole. Da de første elevene flyttet inn i de halvferdige bygningene høsten 1959, skulle det fortsatt drøye ett år før skolen sto helt ferdig.

_MG_2770.jpg
Vinduene i førsteetasje har blitt satt inn i det som en gang var en åpen paviljong, men som i dag har blitt gjort om til kantine. Her kunne i sin tid røykere og andre med behov fot frisk luft, søke tilflukt fra regn og snø.

 

16. september 1960 kunne endelig skolen innvies, med gaver, blomster og taler. Statsråd Sivertsen, byens ordfører, formannen i byggekomitéen og skolens rektor holdt alle sammen vidløftige og formanende appeller til de fremmøtte. Arkitekt Axel Guldahl jr. fikk også skryt for skolebygningen, som de styrende herrene mente hadde en særdeles vakker utforming.

_MG_2679

_MG_2676

 

Enn i dag er skolen et flott skue, der den ligger omgitt av eng, gress, små knauser og velskapte trær. Den lange og smale bygningskroppen bukter seg som en orm gjennom landskapet. Den underordner seg hver en knaus, og hvert et høydedrag, som en gammel kongevei går den, opp og ned. Skolen er ikke spesielt dominerende, den er enkel, uten unødvendig pynt. Nisjer med blåmalte stålplater og høye vinduer, opprinnelig av teak, preger de delene av fasaden som ikke er kledd i hvit puss. Mellom den pussede veggen, og taket er gesimsen kledd med blikkplater. Platene skaper en enkel, men elegant overgang mellom fasaden og det takpappkledde taket.

_MG_2725

 

Under taket ligger flere femkantede klasserom, små, men lyse. Denne interessen for lys er et typisk trekk ved den nordiske modernismen. I en av korridorene fantes det tidligere også et lysinnslipp i taket, men det har dessverre blitt ofret til fordel for himling av plank. Korridorene er mange, og de er oppdelt av mangfoldige trapper som leder videre opp eller ned til halvetasjer. Tanken her var at byggingen skulle tilpasse seg landskapet best mulig. En god ide, men bygningen kunne aldri ha blitt bygd slik i dag. Dagens krav til universell utforming ville ha satt en stopper for alle disse trappene, lekne som de er, men dessverre noe upraktisk for de bevegelseshemmede.

_MG_1685

_MG_1704

 

For snart 60 år siden, da skolen ble bygget, ble den ansett for å være svært moderne. Bygningen har en åpen og inkluderende framtoning, som står i sterk kontrast til den autoritære utstrålingen, vi finner hos mange eldre skoler. Her er det ingen teglstein, det heller ingen bred trapp som leder opp til en mektig inngangsdør. Det som møter oss er lave og lite fryktinngytende bygginger. Dette er bygningselementer vi finner igjen på de skolene som bygges i dag.

_MG_1694
Flere av skolens korridorvegger er utsmykket av den nordnorske avistegneren og illustratøren Jan O. Henriksen.

 

Dagens skolebygning bærer preg av sviktende vedlikehold. Malingen flasser og pussen faller ned på den 56 år gamle bygningen, som fram til 2012 huset Ringve videregående skole. Etter at de videregående elevene flyttet til nye lokaler på Charlottenlund, har bygget på Ringve blitt brukt som senter for voksenopplæring. I dag leies skolen ut til kommunen, som bruker den som et midlertidig tilholdssted, for elevene ved Lade skole. Hva som vil skje når barneskoleelevene flytter ut av bygget er usikkert. Dagens bygningsmasse har ifølge byantikvaren antikvarisk verdi, den samme klassifiseringen som gamle Lade skole, en bygning som ble jevnet med jorden i sommer. Området rundt Ringve skole har også antikvarisk verdi. Alle trærne og knausene anses å være viktig for byggets karakter. Det hindret likevel ikke kommunen i å felle et par av de vakre trærne rundt skolen.

_MG_1760
Gymsalen har ikke forandret seg mye siden den var ny.

 

Det som er utfordringen i dag, er at skolebygninger fra perioden etter krigen ikke har spesielt høy status, hverken blant de styrende og eller folk flest. Vi kjenner alle disse skolene. Vi minnes den dårlige luften, de kalde rommene og lukten av råte og sopp. Klasserommene har attpåtil ofte feil størrelse, og bygningen mangler ofte samlingspunkt som kantine og aula. Dette er likevel ting som enkelt kan ordnes med tilbygg og ombygging. Bygningsmassen på Ringve har igjennom årenes løp blitt utvidet, og har i dag både aula og en stor scene. Forhåpentligvis vil noen se verdien av denne perlen av en skole, med sin lite prangende fasade, bølgende kropp og lave tak. Vakker som den er i all sin enkelhet.

Følg obskur arkitektur på Facebook og Instagram.

4265755870_ce0f5d8cdd_b
Ringve skole i 1964. FOTOGRAF: ukjent. Bildet er hentet fra Trondheim byarkiv.

_MG_2734

Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Én tanke om “Trondheims mest moderne skole”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s