Midtbyens mest bortgjemte kirke

_MG_9097
Misjonskirken i Trondheim (1964)

Instagram

MISJONSKIRKEN, Trondheim

Et steinkast fra Nidarosdomen ligger en kirke som få har besøkt.

Langs med den trafikkerte Prinsens gate ligger kirkene som perler på en snor. Betel, Frelsesarmeen, Baptistkirken og Metodistkirken, alle sammen har de valgt å legge sine gudshus her, i umiddelbar nærhet til Nidarosdomen. Bak denne muren av religiøse byggverk åpenbarer det seg nok et gudshus. Til tross for at det ligger omgitt av andre kirkebygninger framstår huset som merkelig bortgjemt, der det grenser til jugendgårdene i det engelske kvarter. Misjonskirken ble oppført av arkitektene Lien og Risan i 1964. Bygningen som har adresse Arkitekt Christies gate 1c, er en kirkebygning bestående av to rektangulære fløyer.  En enetasjes kontorfløy er satt sammen med den noe høyere delen der selve kirkerommet ligger. Alt kledd i brunrød teglstein, et materialvalg typisk for etterkrigstidens kirkebygninger. Mursteinen brytes av store, avlange vindusflater i frostaglass, oppdelt av tykke vertikale stålsprosser.

_MG_9117
Baksiden av kirken

 

Under et av de største vinduene kommer grunnmuren tydelig fram, en grå mur preget av ventilasjonsluker og andre ubestemmelige rør og luftehull. Rundt muren er det asfalt. Der ligger den, grå, humpete og hullete som en gammel elefant med hudproblemer. Resten av området rundt kirken kan heller ikke sies å være spesielt pent opparbeidet. En romslig parkeringsplass med grusdekke og en liten gressplen med et par skjeve lyktestolper er det som møter oss på baksiden av kirken. Et område som bærer preg av manglende vedlikehold og lite planlegging.

_MG_9123
Gustent gress og skjeve lyktestolper på baksiden av kirkens kontorfløy

 

Selv om området rundt kirken virker halvferdig og lite helhetlig er innsiden av kirkebygningen gjennomført. Den brunrøde teglsteinen går igjen også her, der den bekler veggene bak hoveddøra. Den samme fargen pryder også gulvet som er kledd med fliser av brent leire. Flisene er delikate, men dessverre umulig å holde rene. Heldigvis for kirkens folk er det ingen slike fliser i husets midtpunkt, det store kirkerommet. Rommet er med sine store vinduer, og hvitkalkete teglsteinsvegger, det lyseste rommet i hele kirken. Det er et rektangulært rom, uten annen utsmykking enn korset over prekestolen. Lyset fra et av de avlange vinduene faller behagelig på denne mektige støpejernskonstruksjonen.

_MG_8970

_MG_8973
Røde, smakløse stoler kan hektes sammen til lange kirkebenker

 

Hele kirkebygningen bærer preg av å være nærmest autentisk. Bortsett fra nye, røde kirkebenker og et par moderne lamper, er kirken nesten slik som da den sto ferdig på midten av sekstitallet. Flere steder finner vi gamle toaletter, og i kjelleren kommer vi over noen hvite panelovner av merket Elektra. Ovnens store og hvite flate, brytes av en enkel komfyrbryter, satt inn for å kunne regulere temperaturen. Enkelt, nymoderne og overraskende smakfullt.

_MG_9061
Original Elektraovn

 

Selv om kirkens interiør og tilhengere stadig blir eldre er bygningen fortsatt mye brukt. Det avholdes ukentlige lunsjsammenkomster, og kirkerommet benyttes som øvingslokale for kor og andre musikkelskere. Kirken ble bygget som flerbrukskirke, noe den fortsatt er. Den bærer preg av å være lite prangende, enkel, men samtidig gjennomført. Arkitektene tok til og med hensyn til den omkringliggende bebyggelsen, da de valgte å bruke teglstein som fasademateriale. Et materiale som bekler flere av de omkringliggende bygårdene. Det som derimot ødelegger inntrykket av kirken, er at nabotomta i Helmer Lundgrens gate fortsatt står ubebygd, full av grus og biler. Da Misjonskirken ble planlagt bygget på slutten av femtitallet, ble like godt all bebyggelse sør for kirken revet. Planen var at det skulle bygges noe mer her. Merkelig nok har denne byggingen aldri blitt noe av. Nå, nesten 60 år etterpå ligger fortsatt denne ubebygde plassene der, som et minne om en tid da det å rive ble sett på som et framskritt.

_MG_9112
Misjonskirken ligger vegg i vegg med en grusplass
3990006178_2102e148c4_b
På slutten av 50-tallet ble bebyggelsen i Helmer Lundgrens gate ofret til fordel for Misjonskirken  og en grusbelagt parkeringsplass. FOTOGRAF: Schrøder. Bildet er hentet fra Trondheim byarkiv

 

Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s