En nøysom hyllest til naturen

_mg_9761
Norsk Geologisk Undersøkelse (NGU) (1961)

Instagram

Bli med inn i bygningen som rommer en av Norges største steinsamlinger.

Lade, en bydel helt nord i Trondheim. Et område som kjennetegnes av en eviglang gate, og et bilbasert kjøpesenter, fylt opp av gjerrige Nordtrøndere med en forkjærlighet for Grandiosa og billig dopapir. Med sine alt for store biler forpester de naturen og lufta for bydelenes 6000 innbyggere. Lade er heldigvis mer enn bare biltrafikk og Coop Obs. Om du beveger deg en kilometer nord for den gigantiske kjøpefesten, kommer du til et hvitkalket bygningskompleks omgitt av grønt gress og velskapte bjørketrær. NGUs hovedkontor er tegnet av arkitektene Harestad, Tønseth og Schjetlein og det sto innflytningsklart sommeren 1961. NGU (Norsk geologisk undersøkelse) som tidligere hadde holdt til på Victoria terrasse i Oslo, ble den første statlige etaten som ble flyttet ut av hovedstaden. Komplekset i Leiv Erikssons vei 39 har siden den gang blitt påbygd i en rekke ganger, og det er i dag arbeidsplass for ca. 200 personer.

_mg_9753
Symmetrisk fasade med kraftig grunnmur

 

Den over 50 år gamle hovedbygningen har ikke gjennomgått de helt store forandringene siden den var ny. Den hvite fasaden som vender ned mot fjorden, minner aller mest om et sommerhotell fra en norsk 60-talls film. Det skulle ikke forundre meg om en middelaldrende og sommerbrun Henki Kolstad kom spankulerende ut av hovedinngangen, med armen rundt en farlig ung pike. Den enkle fasaden er et typisk eksempel på den nøysomme norske arkitekturen fra etterkrigstiden. Der vindusrammer i teak er satt inn i nisjer med brystpanel av svartlakkert blikk. Fasadens evige symmetri brytes ved hovedinngangen, der en sidefløy med en åpen underetasje strekker seg utover i landskapet. Her går et stort panoramavindu, også dette i teak, nesten i ett med jorda og naturen. Fasaden er foruten den hvite pussen, kledd i lys teglstein. Den lyse teglfargen som skapes av steinens høye kalkinnhold, er med på å gi fasaden et imøtekommende og organisk preg.

_mg_9736

_mg_9789

_mg_9782
Sidefløy med smakfull komposisjon av teak og tegl

 

Den samme teglsteinen finner vi igjen i foajeen. Bak den lite fryktinngytende hovedinngangen åpner dette avlange og lyse rommet seg. Her reflekteres lyset av det polerte granittgulvet, som opptar det meste av førsteetasjen. Sentralt i rommet ligger en enkel og åpen trapp som leder videre oppover i etasjene, der lange ganger med linoleumsgulv og teglsteinsvegger fører fram til de spartanske kontorene. Lyse rom, like enkle og funksjonelle som resten av bygningen.

_mg_9723

_mg_9612
For å få bedre akustikk og lavere strømregning har taket i gangene blitt kledd med plater

 

Om vi derimot velger å vandre nedover kommer vi til kjelleren. Der ligger endeløse rekker med arkivskap og pappesker. Hyllemeter på hyllemeter fylt opp med kart, plantegninger og steinprøver. Et herlig sted for steinfantaster og kartentusiaster.

_mg_9592

 

Ikke bare gamle kart og steinprøver blitt tatt vare på, også den gamle hovedbygningen bærer preg av å være i gode hender. Fortsatt finner vi originale vinduer og heisdører i edeltre, som smelter fint sammen med den autentiske veggbekledningen. Bygningen er et godt eksempel på arkitektur som tilpasser seg omgivelsene, og den omkringliggende naturen. Den fire etasjer høye kontorfløyen sklir fint inn i blant trær og busker i det småkuperte terrenget. Den er enkel, lite monumental og er et typisk eksempel på statlige bygg oppført i etterkrigstidens sosialdemokrati.

_mg_9659
Metervis med prøver i kjelleren

 

I nyere tid har derimot bygningen blitt utvidet. Den første påbygningen skjedde på 70-tallet, da en ny fløy ble oppført i øst. Denne nye bygningskroppen har dessverre ikke de samme kvalitetene som den gamle hovedbygningen. Gangene er trange og klaustrofobiske, og fasaden har blitt kledd med hvite veggplater, et kjennetegn på dagens frykt for vedlikehold. Heldigvis har de nye arkitektene ikke gjort så alt for store inngrep i naturen, og de nye bygningene framstår ikke som skjemmende eller malplasserte, bare kjedelig og fantasiløse.  Dagens bygningskompleks er uansett et godt eksempel på hvordan man med enkle midler har bygget både effektivt og billig, uten at det har gått på bekostning av kvaliteten. At en bygning kan være omgitt av fri natur, ikke bare parkeringsplasser dekorert med betongblokker og kjettinggjerder, er noe flere arkitekter kan ta lærdom av.

Følg obskur arkitektur  på Facebook og Instagram.

_mg_9751
Bygningene som er oppført etter 1970 har i nyere tid blitt kledd med hvite veggplater
NGU-N26028.jpg
Arkitektene Harestad, Tønseth, Schjetlein diskuterer brystningsplater. Foto: NGU
NGUs nybygg
Byggingen av NGUs nye hovedbygg. Bak troner blokkene i Harry Borthens vei. Foto: NGU
NGU bygninger østmarknesset Lade
Foto: NGU
NGU bygninger østmarknesset 1963?
Foto: NGU
NGU050128
NGU bygninger på Østmarkneset ca. 1963. Foto: NGU
Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s