HAVNELAGERET, Trondheim
I dag er det rivningstruede anlegget et fascinerende kaos.
Langsmed Pir II på Brattøra ligger et av byens mest karakteristiske byggverk. Bygningen som mest av alt ligner en usymmetrisk og forspist tjukkas er plassert et steinkast fra kaikanten på Brattøra. Området som en gang var fylt opp av båter og gaffeltrucker, ligger i dag nesten forlatt. Bare noen halvgamle biler opptar plassen rundt den syv etasjer høye konstruksjonen, som i dag rommer lager og kontorer. Havnelageret som ble oppført av arkitekt Bjarne Borgersen midt på 1950-tallet, var i sin tid et av de mest moderne havneanleggene i Nord-Europa. Det var i en tid da truckene og pallene nettopp hadde gjort sitt inntog på de norske havnene. Fortsatt var det flere tiår til containertrafikken skulle revolusjonere godshåndteringen, og med det gjøre lager i flere etasjer nærmest overflødig.
Havnelageret framstår i dag som en av de mest dominerende og monumentale bygningene på Brattøra. Den rektangulære bygningskroppen er kledd i hvit og grå puss. Pussens dominans brytes på hovedfasaden, der nisjer bekledd av rødbrun teglstein og grønnmalte planker er med på å gi bygningen et herlig kaotisk preg. Det evig virvaret forsterkes av en salig blanding av ulike typer dører og vinduer, som er satt inn i de avlange feltene. Nesten ingen av disse nisjene er like, de er alle preget av et fokus på det praktiske, der fasadens helhet og utseende har kommet i andre rekke. Resten av byggets fasade er også preget av kaos. Ingen av sidene er like, og flere steder er lange vindusbånd satt sammen med enslige H-vinduer og bulkete ventilasjonsluker.
I første etasje er det derimot noe mer orden. Her ligger rekker av lagerporter og lasteramper. En lang baldakin i armert betong, løper ut fra veggen over den gamle vareleveringen. Den slanke konstruksjonen bæres utelukkende av armeringen og forankringen i veggen. Her er det ingen søyler eller pilarer. Anleggets mest framtredende del finner vi helt i toppen av bygget. Her ligger husets høyeste punkt, kontrolltårnet, som i dag er Åge Aleksandersens studio. Den kvadratisk kassen med sine skråstilte vegger og avlange vindusbånd minner om et kontrolltårn fra en perifer flyplass.
Bygningen har tre trappeløp som alle sammen fører opp til et virvar av kontor og lagerlokaler. Oppgangen er preget av at kun det mest nødvendige har blitt oppgradert. Fortsatt finner vi originale heiser. Gulvbelegg i knallblå linoleum og trapperekkverk i sennepsgult vitner om mangel på smak og estetisk sans. Det samme gjør den obligatoriske takterrassen på toppen av taket. Å kalle det en terrasse vil være en overdrivelse. En platting er et mer dekkende uttrykk. Hjemmesnekret, med et rekkverk av rustne jernstolper og et dekke fylt opp med halvråtne benker. Heldigvis er ikke dette husets høydepunkt. Det mest spennende finner vi i kjernen av bygget.
Selve navet i bygningen er det store lageranlegget. Endeløse ganger går på kryss og tvers gjennom huset. Med sin sparsomme belysning og sine slitte betongvegger minner de aller mest om de korridorene vi finner i gamle militærbunkere. Det hele kunne vært tatt rett ut av en spenningsfilm, der amerikanske spioner smyger seg gjennom de mørke korridorene på jakt etter rødskjortenes hemmelige kommandosentral. Om det finnes en sentral, ville den i så fall ha ligget bak en av de kraftige ståldørene som hindrer oss fra å komme inn i de mindre lagerrommene. Derimot er det mulig å ta seg til de romslige vareheisene. Mange av dem over 60 år gamle.
I dag går Havnelageret en uviss skjebne i møte. Havnedirektøren i Trondheim sendte nylig en forespørsel til byantikvaren, der han spurte om det ville være greit å rive den tidstypiske bygningen. Heldigvis satte byantikvaren ned foten, da han mener at havnelager B har klar antikvarisk interesse. Dagens havnestyre skal heller ikke ha noe umiddelbart ønske om å rive bygningen. Men, havnestyrer og byantikvarer sitter ikke for evig. Hva som vil skje med Havnelageret om ti år vet ingen. Huset er ikke vernet, så det kan godt hende at en skruppelløs eiendomsspekulant vil finne på å rive bygningen.
Havna i Trondheims syder ikke akkurat av liv. Containertrafikken er flyttet til Orkanger, mens dagens godsterminal etter planen skal plasseres sør for byen. At det blir en utbygging her, i stil med den som har foregått ute på Brattørkaia er ikke usannsynlig. Spørsmålet er da hva som vil skje med Havnelageret. Bygningen kan lett transformeres til noe annet. Hva med et kultursenter, med studentboliger, atelier, caféer og brukthall? Mulighetene er mange, det viktigste er at bygningen brukes og tas vare på. Den har en fascinerende kaotisk fasade som er helt unik i Trondheim. Kanskje ikke direkte pen, men spennende. Noe som gjør at bygningen står i sterk kontrast til dagens gull-lakkerte hoteller og platekledde kontorkompleks.
Følg obskur arkitektur på Facebook og Instagram.
OBSKUR ARKITEKTUR 