600 tomme stoler

_mg_7165
Steinkjer kirke (1965) med sitt 38 meter høye klokketårn

Instagram

STEINKJER KIRKE

Tormod har en bestefar og en bestemor i Steinkjer, og han besøker dem så ofte han kan. Tormods bestefar har store hender og stor bil. Bilen til bestefar er like stor som en liten buss. Den er så stor at det er plass til minst ti barn i bilen. Når det er jul setter hele familien seg inn i den store bilen for å kjøre til kirken. I kirken hører Tormod og familien på juleevangeliet mens de spiser syltelabber. Tormod elsker syltelabber. Rachid, Tormods bestevenn, er misunnelig på Tormod. Han vil også gå i kirken og spise syltelabber. Rachid er muslim, så han må gå i moskéen.  Der er det fullt av onkler i nattskjorter som sier at Rachid ikke får lov til å spise syltelabber, fordi det er gris. Rachid har aldri smakt syltelabber, men han synes at det lukter godt. Hans favorittrett er Pizza Grandiosa. Rachid får ikke lov til å spise grisekjøtt, men pizzakjøtt får han lov til å spise.

_mg_7171

 

 

_mg_7177
Det høye taket, kledd med kobberplater, skjules bak skjermfasaden (westernhusfasade)

I hjertet av Steinkjer ligger en stor, brosteinsbelagt plass, omkranset av hvitkalkede bygninger. Torget, som åpenbart er inspirert av en italiensk piazza, ligger folketomt. Bare en sjelden gang kjører en bil forbi, gjerne fylt opp av tykksaker med caps og piggsveis. I den vestre delen av plassen, vis-à-vis samfunnshuset, ligger Steinkjer kirke. Kirken, også kalt Weidemanns-katedralen, sto ferdig i 1965, og ble tegnet av arkitekten Olav S. Platou. Den blendahvite bygningen består av et frittstående klokketårn og en basilika med to sideskip. Taket på basilikaen er gjemt bak en skjermfasade, selve hovedfasaden. Den er en enkel vegg, der vannrette og loddrette linjer rammer inn rektangulære nisjer. Bortsett fra de smale vinduene som flankerer hoveddøra, er fasaden vindusløs. Fasadens enkle og strenge symmetri gjør at kirken framstår som svært lite prangende – en kirke som skapt for sosialdemokratiet. Om vi ser bort ifra korset og kongevåpenet er det lite som indikerer at dette i det hele tatt er en kirkebygning.

_mg_7638
Kirkens 11 glassmalerier er laget av Jakob Weidemann
_mg_7647
Over  600 sitteplasser i kirken som har hentet inspirasjon fra flere Italienske kirkebygg

 

Bak den kraftige inngangsdøra i kobber åpenbarer det seg et langstrakt og åpent kirkerom. I enden av rommet, bak alteret, er store glassmalerier satt inn i høye, avlange vindusåpninger. På sin vei inn i kirkerommet må lyset her reflekteres gjennom rødt, blått og grønt glass. Sammen med de små, smale vinduene i taket er dette med på å gi kirkerommet en dempet og behagelig belysning. De hvite veggene suger opp lyset som forsvinner i det mørke taket. Taket er kledd med umalte og ubehandlede bord, som sammen med de enkle, mørkebrune benkene og trestolene vitner om en nøkternhet, typisk for de norske etterkrigskirkene. Det eneste som bryter med denne enkelheten, er det store orgelet i østenden av kirken. Med sine lange metallpiper i krom, og sine detaljer i knallrødt og -blått minner orgelet aller mest om grillen på en amerikansk lastebil.

_mg_7631
Et imponerende orgel

Kirken i Steinkjer er et vakkert eksempel på den modernistiske kirkearkitekturen. Den er veldig enkel, men samtidig både gjennomført og monumental. Kirken ble bygget som en flerbrukskirke, noe som betyr at den inneholder mer enn bare ett enkelt kirkerom. I tillegg til hovedrommet, har kirken en forsamlingssal tilknyttet en stor garderobe, og noen kontorer. Overalt i denne veldige bygningen er det som om tiden har stått stille. Guds barn har ikke sett nytten i å bytte ut gamle dører, skilt og lamper. Alt står stort sett som da det ble bygget.

_mg_7677
Autentisk lampe med kobberfarget skjerm

Det som er synd er at dette store kirkerommet står tomt og ubrukt store deler av uka. Det tynnes stadig ut i rekkene blant Vårherres tilårskomne tilhengerskare. Når færre og færre mennesker ser noen vits i å tro på denne Guden, må det da være mulig å bruke dette vakre kirkerommet til noe annet. I den nederlandske byen Maastricht har en gammel kirke blitt bygget om til bokhandel. Om ikke Steinkjer allerede hadde et ganske nytt bibliotek, kunne det ha vært en genial måte å bruke bygningen på. Eller hva med et offentlig treningssenter, museum eller en kombinasjon av gastropub og restaurant? Guds bestevenner kan heller flytte sin virksomhet til Steinkjers andre kirke, Egge, som ligger noen kilometer utenfor sentrum. Det viktigste er at et av landets flotteste modernistiske kirkebygg, tas i bruk. At den ikke bare står der, med låst dør, som en levning fra en for lengst forgangen tid.

Følg obskur arkitektur  på Facebook og Instagram.

Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s