Teak, Tegl og Trapp

_mg_6423
Fløistadbygget (1979) sett fra Fossegrenda

Instagram

En eldre herre sitter bak et skrivebord i eik, på et offentlig kontor i Trondheim. Mannen, byplanlegger Brynildsen, er ikledd en rutete kortermet sommerskjorte. Skjortas høyre brystlomme er fylt opp med tre penner. Nok en penn hviler i Brynildsens høyre hånd som glir over et stort, hvitt ark. Pennen lager kruseduller på det kritthvite A2 arket, mens Brynildsens blikk søker drømmende ut mot de storvokste, blomstrende løvtrærne bak vindusglasset. Tankene hans er langt vekk fra Byplankontoret, og planen for det nye industriområdet i Trondheims sørøstre utkant. Noen måneder seinere mottar Brynildsen et tinnur, og et fast håndtrykk fra Byråsjefen, før han setter seg på bussen på vei hjem til den ventende pensjonisttilværelsen.

 

_mg_6353
Bue
_mg_6347
Langsiden

 

Fossegrenda er et næringsområde fylt opp med fantasiløse næringsbygg fra 60- og 70-tallet. Uformelige bygninger kledd i riflede stålplater står oppstillt på geledd langs de nedslitte veiene. Blant alt dette finnes en bygning som utstråler noe helt annet. Fløistad lampers tidligere kontor og lagerbygg i Fossegrenda 9 ble ferdigstilt i 1979 av Madsø arkitektkontor. Den tre etasjer høye bygningen ligger på en liten bakketopp som en liten festning, gjemt bak store bjørketrær og slanke busker. En buet form flankert av et tårn, skyter ut fra en avlang bygningskropp, alt kledd i rødbrun teglstein. Teglsteinen var et mye brukt materiale i Norge fra ca. 1965 til 1975. Den rødbrune fargen er med på å gi bygningen en varme og en stofflighet som gjør de brente blokkene av leire til et unikt materiale. Noe av det mest iøynefallende ved Fløistadbygget er de avlange vinduene.  Vi finner dem i buens nedre del, og langs hele husets tredje etasje. Vinduene i tredje etasje er todelte. Den øverste delen løper skrått oppover mot det flate taket. Denne konstruksjonen gjør at spesielt mye dagslys slipper inn i bygningen.

_mg_6208
Resepsjon/ visningsrom med freidig vindeltrapp

 

 

Bak den lite dominerende hoveddøra på husets langside, ligger en lys og åpen resepsjon. Rommet ble opprinnelig brukt som visningsrom for Fløistads rikholdige lampesortiment. Det domineres helt av en vindeltrapp i hvit betong. Trappa løper gjennom hele bygningskroppen fra kjelleren helt opp til tredje etasje. Tynne metallspiler holder oppe det runde rekkverket. De samme spilene går igjen i rekkverket på det åpne galleriet i andre etasje. Mellom trappen og galleriet løper en liten, smal bro. Trappa blir her til en egen konstruksjon, der den står midt i den buede enden av rommet. Den blir som et eget kunstverk, som en skulptur, der den slynger seg gjennom taket og opp til den øverste etasjen. Her oppe finner vi en gang som går gjennom hele huset. Originale teakdører er satt inn i den høyre teglsteinsveggen. Kombinasjonen teak og teglstein gir et inntrykk av noe gjennomført, en helhet.

_mg_6169
Legg merke til rekkverksspilene

 

I dag er det brettsportkjeden Boardshop som holder til i de gamle lokalene, til den for lengst nedlagte lampefabrikanten. Bygningen gjennomgikk en stor renovering i løpet av 2000-tallet, men fortsatt er det originale interiøret intakt. De autentiske toalettrommene med veggpanel i teak ser akkurat ut slik de gjorde i 1979. Selv vaskene, klosettene og baderomsmøblene er originale. Den vakre vindeltrappa står urørt, bortsett fra at det gamle, polerte teakgelenderet har fått seg noen strøk med en mintfarget maling. Et fargevalg som ikke har vært helt heldig for den over 35 år gamle teaken. Her burde eierne droppet malingen, og heller sett verdien i det utrydningstruede treslaget. Bortsett fra denne lille glippen har oppussingen vært vellykket. Nye kontorer med store glassflater harmonerer fint med den brunrøde teglsteinen. I resepsjonen henger nye UFO-formede lamper ned fra taket. Lamper som ved første øyekast kan virke originale.

_mg_6259
Originalt toalettrom

 

 

Om vi ser bort ifra den gjennomasfalterte parkeringsplassen, bærer bygningen og området rundt preg av å være overraskende gjennomført. Selv buskene som omkranser fasaden ser ut til å være nøye utvalgt. Det var nok den helheten som spilte inn da Fløistadbygget i 1979 ble kåret til årets bygning av Trondheim vel. En velfortjent pris, men det er bare flaks som har gjort at dette huset ikke har blitt helt ødelagt av skruppelløse eiendomsutviklere.  At dagens eiere har vært så hensynsfulle, er ikke en selvfølge.  Om husets framtidige eksistens skal sikres, burde byantikvaren så absolutt komme på banen. Hvis ikke risikerer vi at et av Trondheims vakreste eksempler på teglsteinsmoderisme vil forsvinne.

_mg_6144
Lys tredje etasje med bjelker og tak i stål

 

Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s