Et stort stykke Sovjet

_mg_5242
Vestre Rosten 77, Fokus banks gamle hovedkontor (1985)

Instagram

Klokka nærmer seg ni en mandag morgen like ved Fokus banks høyreiste hovedkontor på Tiller. På vei inn mot den monumentale bygningen humper en lang rekke av biler. De ligner en veldig sankthansorm, der de snegler seg inn mot parkeringshuset, denne mørke januardagen på 80-tallet.  En som er delaktig i køen er Hr. Brynildsen. Han parkerer den grå bilen i det grå parkeringshuset, for så å ta den overfylte heisen opp til det grå kontoret i femte etasje. Vel inne på kontoret åpner han den grå stresskofferten, som viser seg å inneholde to morgenaviser, to vørterøl og en bordtennisracket. Racketen blir liggende i kofferten, mens avisene og leskedrikken blir fortært i makelig tempo bak det lille skrivebordet i imitert eik. Klokka tolv er det tomt for leskedrikk, og det er klart for lunsj. Brynildsen setter seg på sin faste plass i kantina, sammen med kollegene Amundsen, Bang og Pedersen. Bang drar en blondinevits som de alle ler godt av. I totida, etter noen timer med bordtennis, støter han på Kaspersen ved kaffetrakteren. Denne forteller om alt arbeidet med Tollefsensaken, om alle de beregninger, kalkuleringer og rapporter som må lages. Brynildsen vil ikke være noe dårligere, han forklarer at han må arbeide videre med Lorentsensaken. I øyekroken ser han Byråsjef Tangen nærme seg, så Brynildsen smetter kjapt inn på kontoret. Der blir han sittende og vente på at klokka skal bli fire, slik at han kan ta seg hjem, vekk fra dette evige tidsfordriv.

_mg_5262
Sett fra Vestre Rosten
_mg_5214
En forseggjort røykeplass 20 meter fra motorveien

 

Tiller, Trondheims søndre inn og utfartsport. Et sted du passerer på dine reiser mot sør, mot kontinentet og verden. Et sted som er litt nærmere de danske pølsene, snapsen og de kulørte kvinnene, men som ikke kan gi noe menneske hjemlengsel. I denne grå bydel, med sine brede veier og bilbaserte kjøpesentre ligger Fokus banks gamle hovedkontor, ferdigstilt under jappetida i 1985. Den 11 etasjer høye kontorblokka med adresse Vestre Rosten 77 er tegnet av Tore Tønseth fra arkitektkontoret Lien og Risan. Et høyt midttårn med tre sidefløyer hviler på en to etasjer høy betongkonstruksjon, halvveis bygd inn i grunnfjellet. Dette fundamentet forsterker inntrykket av en uinntagelig festning. Et fundament dominert av betong delt inn i avlange vertikale felt. Den samme inndelingen går igjen i de skittenbronsefargede platene på fasaden. Platene er i anodisert aluminium, som ifølge eieren gir bygget et «påkostet 80-talls preg». Mellom de mørke platene sitter rektangulære vinduer i den samme bronsefargen. Bygningen har et brutalt preg, som et Stasi-hovedkvarter i det gamle DDR står den der som et monument over makt og penger. De dystre mørke fargene forteller om at de som holder til her, de ser deg, du skal ikke prøve å lure dem. De lurer deg med skyhøye lånerenter, liten skrift og fondsparing.

_mg_5159
Fargerik innredning i resepsjonen

 

Det glaserte inngangspartiet med sitt bølgende tak bryter den strengt strukterte fasaden. Inne bak vinduene finner vi noe som en gang var en travel resepsjon. I dag er stedet med det blankpolerte naursteinsgulvet folketomt, uten noen resepsjonist. Bare en gruppe uformelige, rødeblomstrete møbler fyller det store rommet. De ser ut som om de er plukket rett ut fra en søppelkonteiner. Et eksempel på at mye penger ikke er synonymt med god smak. Innerst i resepsjonen leder tre heiser og en trapp oss videre opp i etasjene. Brungråe heisdører, med matchende lamper står i sterkt kontrast til det knallblå taket.  Det samme taket går igjen i hele trappeoppgangen, der vi på hver trappeavsats finner en liten nisje, akkurat stor nok til å romme en sofa. Sofaene styggere og styggere jo høyere opp i bygningen vi kommer. Bak noen anonyme dører, også disse i blått, ligger kontorene.  Vegg til vegg tepper, dunkle lysarmaturer og glaserte skillevegger, alt i gråbrunt, pryder de smått klaustrofobiske lokalene. Som i resten av bygningen er så å si alt originalt fra den gangen da blokka ble tatt i bruk.

_mg_5021
Original sofa og lampe i trappegangen

 

På midten av 2000-tallet valgte Fokus bank å flytte fra den høyreiste kontorblokka på Tiller. I dag eies bygningen av eiendomsbaronen Ivar Koteng, som har fått noen små og mellomstore bedrifter inn i huset. Dessverre for huseieren står flere av kontorlokalene tomme, og iden om å bygge om blokka til boliger har vært oppe til vurdering. Huset er i dag fylt opp med lassevis av eksempler på 1980-talls estetikk. De spesialtilpassede varmeovnene, de futuristiske dørhåndtakene på hoveddøren og den pittoreske  kantina er tre av mange tidsvitner. Sistnevnte er et typisk norsk serveringslokale, der undervektige reke- og karbonadesmørbrød står oppstilt bak buede glassmontere. Kaffen er tynn, og serveringsdisken er gjort i den klassiske, nesten gule eiken. En eikefarge som du alltid finner igjen på offentlige kontorer.  At dette eksemplet på den trauste norske smakløsheten burde tas vare på er det vel heller liten tvil om.

Flere bilder av vakker kunst og arkitektur finner du på #obskurarkitektur

_mg_5053
Mange av kontorene i byggingen står tomme
_mg_5106
En hemmelig dør på taket
Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s