Det norske hus

_mg_4589
Alstadgården (1971) sett fra Havnegata

Instagram

En mann i grå pullover faller død om i Alstadgården på pir 2 i Trondheim havn. Mannen, Direktør Alstad rakk akkurat å bli 67 år gammel. De ansatte stimlet sammen rundt kroppen på gulvet. De tenkte alle sammen med ærefrykt på Hr. Alstad. Mannen som i sin tid fikk bygget den praktiske, og funksjonelle gården der deres arbeidsplass til nå hadde ligget. Den mannen som holdt flammende 17. mai taler fra den lille ballkongen på nordveggen. Herren, sjefen, og velgjøreren som på firmaets sommerfester alltid klaget på at kotelettene var for godt stekt. Alstad, et navn i gul neonskrift klistret fast på bygningens vegger så vel som de ansattes bevissthet. Det var dørgende stille i den mørke kontorgangen, en stillhet som tilslutt ble brutt av direktør Alstads sekretær. – Hvem skal vi ringe? Ingen svarte. Det var nesten tomt i begravelsen.

_mg_4557
En systematisk hovedfasade

Alstadgården, oppført i 1971, den gangen da Trondheim havn var et sted forbeholdt lasting og lossing, skip og manuelt arbeid. I dag ligger den der, utrydningstruet blant kongresshotell, callsenter og kapitalforvaltere. Et hullete asfaltdekke fylt opp med biler, og betongblokker omkranser bygningen. Det er parkeringsplass på alle kanter, noe som gjør at gårdens besøkende praktisk talt kan kjøre fram til døra. På Alstadgården er ingen sider like. Den ligner et Pytagoras der ett av hjørnene har blitt kappet av. Gule, riflede stålplater, og geledd av H-vinduer pryder den fire etasjer høye fasaden. Mellom vinduene og platene henger det utvendige persienner. Arkitekten har her valgt å bygge persiennene inn i ytterveggen på utsiden, istedenfor å sette dem bak vinduene inne i huset. En løsning som ikke kan sies å være spesielt vellykket. Riktignok blir det bedre plass der inne, men persiennene blir til gjengjeld møkkete. Fulle av skitt og dritt henger de der som et monument over en mislykket ide. Inngangspartiet bryter med den gule fasaden. Under den avlange baldakinen er veggene og inngangstrappa kledd i lys granitt. Taket på gården domineres av en takterrasse satt sammen av gulmalte planker. Terrassen som sikkert ble bygget med tanke på sommerfester og andre firmasammenkomster ligger der glemt, forlatt, full av råte og malingsflass.

_mg_4555
Hva er vel bedre enn å nyte pølser og pils på denne takterrassen

Inne i huset ønskes vi hjertelig velkommen av en mosaikk. På veggen er avlange fliser satt sammen til motiver inspirert av havet og havna. På en kai står en overvektig gås flankert av en sigarett med armer. Det hele ligner noe fra et Commandore 64 spill. Kunstneren bak verket fikk nok aldri den helt store annerkjennelsen. Forhåpentligvis var han bare en ivrig flislegger, ingen pretensiøs dust med kunstnerstipend. Han fikk uansett fritt spillerom i Alstadgården, der flere av husets fire etasjer er sterkt preget av mannens forsøk på kunst.

_mg_4539
Kunst som får oss til å tenke

Trondheim havn er i midt i en rivende utvikling. Nye og fantasiløse bygninger popper opp som paddehatter, noe som betyr at Alstadgården snart må vike til fordel for nok et nytt kontorkompleks. Du kan jo spørre deg om denne bygningen er noe vi bør ta vare på. Huset er enkelt, praktisk og fantasiløst, noe som gjør det til et godt eksempel på norsk arkitektur. Det er en fattigslig konstruksjon som skulle være så billig som mulig, i et land der byplanlegging var (og er) synonymt med trafikkplanlegging. Det var ingen krav til at området rundt huset skulle opparbeides med busker, trær og gress. Det var bedre å la asfalten løpe helt opp til grunnmuren, slik at brøytebilen lett kunne brøyte vekk snøen rundt huset. Alstadgården står der som et monument over disse gårdene som finnes rundtomkring i norske byer og tettsteder. Gården har fortsatt mange originale detaljer. Heisen, søppelsjakta, dørene og vinduskarmene er blant dem. Burde ikke denne autentiske bygningen få en velfortjent plass på norsk folkemuseum. Der kan den stå sammen med fattigslige og praktiske norske rønner fra 1800-tallet. Ingen så heller verdien av disse før det var for seint. Ring fortidsminneforeningen, hvis ikke kan Alstadgården måtte gi tapt til fordel for et nytt P-hotels.

Flere bilder av vakker kunst og arkitektur finner du på #obskurarkitektur

_mg_4573
En komposisjon av lagerport og ballkong  på nordveggen
Reklamer

Forfatter: obskurarkitektur

Tekst: Stefan Kaliski. Foto: Mikkel Marhaug.

Én tanke om “Det norske hus”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s