SIEMENS, Trondheim
Tidlig på nitten sekstitallet sitter to menn ved hver sin ende av et skrivebord. Bordet er av teak og kontorveggene er kledd med plater av palisander. Den eldste av herrene, en tykk og pløsete mann med en sigar i munnviken snakker alvorlig til den andre. Den tykke er disponent Siemens. Han har nettopp instruert den andre i hvordan han ser for seg selskapets nye kontorbygg i Trondheim. «Den nye kontorbygningen skal være så billig som mulig. Kle den i stålplater, det er rimelig å vedlikeholde. Ja, også skal platene være mørkerøde. Men bygningen skal være høy. Folk i Trondheim skal forbinde Siemens med noe imponerende og eksotisk.» Den andre herren, arkitekten, følger konsentrert den tykkes utlegninger. Av og til noterer han noe i en notatblokk han har liggende på bordet foran seg.
Om du kommer kjørende sørfra inn mot Trondheim kan du ikke unngå å legge merke til den høyreiste, røde, blokka, med den store, hvite, Siemenslogoen. Den er som et fyrtårn der den står blant små og lite flatterende næringsbygg. Den syv etasjer høye bygningen ble oppført for Siemens i 1962 av Herman Krag. Huset er smalt, noe som sammen med den lave omkringliggende bebyggelsen understreker blokkas høyde. Den er modernistisk, enkel og praktisk. Blokka ser ut som en stabel bøker. Seks bibler er stablet oppå en liten salmebok. Salmeboka, husets første etasje, skiller seg fra de andre etasjene. Den er mindre, og den er glasert. Byggets øvrige etasjer består av lange rekker med H-vinduer, et vindu som må sies å være et typisk eksempel på norsk design, praktisk og stygt. Resten av fasaden er kledd med riflede stålplater, malt i skittenrødt.
Inne i resepsjonen i første etasje bekles langveggen av de samme røde stålplatene. Sammen med et grått gulv i naturstein gir etasjen et inntrykk av å være en representant for noe industrielt, noe solid og evigvarende. Like strukturert som byggets innside ligger resepsjonen der. Befolket av menn kledd opp i plagg innkjøpt hos Dressmann og Bogerud tekstil. God kvalitet, praktisk, men også billig.
Siemensblokka er i dag vernet, da den var den første i en rekke av lignende Siemensbygninger i Norge. Den er også et godt eksempel på industriarkitektur fra norsk etterkrigstid. Området rundt blokka er fortsatt delikat opparbeidet med en liten park med en klynge eiketrær og en natursteinsvegg. Mye av det originale interiøret er ennå i huset. I karmen til heisdøra sitter blinkende tall som opplyser oss om hvilken etasje heisen befinner seg i. I H-vinduene henger det fortsatt originale gardiner, røde, med gule striper og blå dråper. Gardiner som mest av alt minner om noe man finner i en utrivelige studentbolig. Høyblokka er nøktern og enkel. Strukturert og funksjonell. Om den bør få stå til evig tid kan diskuteres.
OBSKUR ARKITEKTUR 
Én tanke om “Verneverdig penisforlenger”